Introduksjon

Okei, folkens. Inspirert av en annen bloggers innlegg om digital kultur og på grunn av manglende informasjon om studiet på nett, tenkte jeg å lage en blogg for de som vurderer å søke eller takke ja til studieplass på dette studiet. Digital kultur er et bachelor program som går over tre år på Universitetet i Bergen, med mulighet til å ta en master etter bachelor. Det undervises på det humanistiske fakultetet, altså er det et humanistisk fag. Hvis du spør studenter fra programmet om å forklare hva faget innebærer kommer du til å få mange forskjellige svar. Man studerer mer eller mindre sammenhengen mellom mennesker og teknologi, og du lærer å se teknologi fra et humanistisk perspektiv. Undervisningen er som oftest på engelsk på grunn av utvekslingsstudenter, men om de ikke er tilstede går den på norsk. På eksamen får man lov til å skrive på norsk og det anbefaler jeg dere å gjøre. Sensor merker raskt om du ikke har engelsk som morsmål. 

Alle bachelorstudier består av 180 studiepoeng. Et semester består som regel av 30 studiepoeng fordelt på to emner, bortsett fra det første semesteret hvor det er tre emner på 10 poeng hver og det siste året hvor man velger frie studiepoeng. 90 Av poengene blir spesialisering innen dikult, mens 30 andre poeng går med på introduksjons emne og ex. emnene. På Uib får man på veldig mange fag velge fritt blant emner det siste året som skal utgjøre de siste 60 poengene. Disse emnene kan ha spesielle krav som realfag eller være reservert for studenter innen det faget. Journalistikk- og film-emner er for eksempel reservert for deres studenter. Det største hinderet ved å planlegge hvilke emner man skal ta blir derimot timeplanen og hvor mye arbeidsmengde emnet krever. Det er ingen skam i å velge lette emner for å komme seg i mål. 

Timene på universitetet er på 2x45 min, men tiden avhenger også av hvilke lærer du har. Noen gir bare 5 min pause, mens andre er punktlige og gir 15 min. Andre derimot må minnes på at det skal være pause ellers får man ikke. Studenter har rettigheter de og, så si ifra slik at lærerne forstår hvem som bestemmer. Timene på dikult pleier å gå fra 10.15-12.00 og 12.15- 14.00. Lab timer og andre kurs kan begynne litt senere på dagen. 

I innleggene kommer jeg til å forkorte noen navn, digital kultur - dikult, humanistiske fakultetet - hf, universitetet - Uib, osv. Fag betyr studieretningene; dikult, historie, psykologi. Emne er kurs som utgjør bachelograden din og gir studiepoeng. Jeg kommer sikkert også til å blande lærer, foreleser og professor. Jeg har aldri brydd meg om forskjellen, de er lærere når de er i klasserommet og professor kan de være på kontorene sine. Det jeg mener er den personen som leder undervisningen. All pensumlitteratur anbefaler jeg å få tak i på nett ved å laste ned pdf-filer eller kjøpe kindle-filer fra amazon. På den måten kan man søke i teksten etter ord og begreper som er relevant for oppgaver. 

Jeg navngir ikke lærere og forelesere i innleggene. Hvis dere vil vite mer om dem så er Google 'two blocks down'. 

Se her for oppbyggingen av faget: http://www.uib.no/studieprogram/BAHF-DIKUL#uib-tabs-oppbygging

Den andre dikult bloggerens innlegg: http://cejo.blogg.no/1355615964_digital_kultur_p_univ.html 

Kildehenvisning og sitering: http://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/referansestiler/chicago-forfatter-aar/

Tidligere eksamensoppgaver: https://drive.google.com/drive/folders/0B8PVv7bj9GwZSEgxM2pGSUdXb0E?usp=sharing

103 og 104 har hatt skoleeksamen tidligere. Dette er ikke tilfellet lenger, med mindre de spesifikt nevner at det er endret til skoleeksamen igjen. Det er lagt ved en hjemmeeksamen for 103 og to for 104 i mappene. 

 

Velkommen.

 

Den første uken

Hvis du kommer rett fra videregående eller har nettopp flyttet til Bergen for å gå på universitetet kan det være litt forvirrende. Fortvil ikke, det er mange som er i nøyaktig samme situasjon. På det humanistiske fakultetet er det en veldig avslappet stemning, kanskje for avslappet i enkelte tilfeller. Jeg begynte på dikult for et par år siden og det kan hende de har endret noen av rutinene for fadderuken, men det burde være noe i samme duren som jeg beskriver. Ikke ta med ryggsekk, bag, pc, eller andre tunge greier den første uken. Det er en kantine på skolen hvis man er sulten eller så spanderer sikkert uib noe mat den første dagen. 

Dere møter opp på sydneshaugen skole, der blir man delt opp i grupper med en veileder. Dere går til et klasserom og blir introdusert for hverandre. Noen personer har kanskje fordommer mot studiet fordi de tror det bare er nerder og geeks som studerer det, men det er mange sosiale og vennlige dikult studenter. Man får også stille spørsmål som veileder mest sannsynlig ikke kan svare på. Etter en stund følger veilederen dere bort til studentsenteret og videre ned til grieghallen hvor dere skal deles inn i faddergrupper. Det er veldig viktig at dere deltar på aktivitetene under fadderuken og blir kjent med de andre studentene. Uib har også et 'dagtid' opplegg hvor dere skal være med veileder og den første gruppen. Personlig synes jeg dette var skikkelig bortkastet tid ettersom at vi bare satt i et klasserom og kjedet oss. Dette kan selvfølgelig variere basert på hvilken veileder du har. Det kan også bli pauser i mellom 'timene' hvor dere blir etterlatt til dere selv. Det er noen sitteplasser på ad fontes, som er hfs studentkafe/ bar, i kantinen på sydneshaugen, det er også noen inne i gangene, ellers kan man kanskje finne noen på studentsenteret. I løpet av uken kan dere også lokkes til en åpningsseremoni, denne trenger dere ikke å gå på. Det er derimot viktig å være i disse klassetimene fordi dere skal få hjelp til å registrere emner.

Hf har også et infosenter som dere kan stikke innom og stille spørsmål, men dere kan kun gå inn etter åpningstid. 

Andre ting man kan stresses av er studieavgift, student identifikasjon og annet som må registreres. Studieavgiften er ca. 500kr hvert semester, et semester er et halvt år. Denne er er det viktig at dere betaler i tide. Student id'en er lettest å fikse hvis dere har app'en man får på iphone. Vet ikke om den finnes på android. Man kan også få tilsendt et kort hvis man ikke har tilgang til app'en. Student id'en er kun gyldig hvis du har betalt studieavgiften. Dere må også lage en mail adresse ala itslearning. Denne får dere hjelp til av ansatte på fakultetet. De skal også hjelpe dere å registrere de forskjellige emnene dere skal ta det semesteret. Den nettsiden dere kommer til å bruke mest i løpet av studietiden heter Mitt.uib. Her legger foreleserne, professorene og de emneansvarlige ut ting som powerpoints, oppgaver, etc. Det er også her kalenderen og timeplanen ligger. Den andre nettsiden dere kommer til å bruke er webmail.uib. Denne er kun for meldinger. Mitt har også en mail funksjon og meldinger pleier å dukke opp på begge steder. Jeg foretrekker å bruke webmail til å sende meldinger ettersom at alle har det, men noen av lærerne foretrekker Mitt. og omvendt. Husk at de fleste ansatte på Uib sjekker mail'en i løpet av arbeidsdagen. Svært få av dem svarer etter kl 15.

Det burde dekke de første dagene som student. Det er en stund siden jeg gjorde dette selv så jeg kan ha glemt noen ting eller så har de endret på rutinene. Bare husk å ta det rolig og ikke stress. Livet som dikult student er rimelig chill. Anbefaler også at man melder seg inn i 'kjøp og salg for uib studenter' gruppen på facebook hvor man får kjøpt pensum for en betydelig mindre sum enn på akademika. Det finnes også en samlet gruppe for alle dikult studenter, og sørg for at du er med i gruppen for ditt dikult kull. 

Suit up, folkens. Nå begynner kjøret. 

 

Første semester / Høst

I det første semesteret skal dere ta tre emner. Dikult 101formidling i digitale medium, Ex. phil og Ex. fac. Alle tre emnene er på 10 studiepoeng hver. Dikult 101 er introduksjons emnet for digital kultur. Alle bachelorprogrammene på uib har et introduksjons emne, men noen har et av ex. emnene sammenslått med dette. Examen philosophicum og Examen facultatum er emner som alle på uib må ta. Dikult studenter skal ta hf variantene, mens de har andre varianter på de andre fakultetene. Hvis du har tatt disse før på et annet studie eller på strandskole på Bali kan man få fritak for disse emnene uansett hvilke program man tar. Det første semesteret har man timer ca. 3 dager i uken. Dikult 101 på mandager, ex. phil på tirsdager og ex. fac på onsdager. Ikke nyt langhelgen for mye, begynn å les!

Dikult 101 - Formidling i digitale medium

Emnet: Dette blir deres første møte med digital kultur. Emneansvarlig her er personen som ofte sees på som head honcho'en på dikult ettersom at han er foreleser for en del av emnene på dikult. Han kan være litt treg med å svare på meldinger og mail. 

Pensumlitteratur: Må egentlig ikke leses for å bestå emnet, selv om de anbefaler at dere gjør det. Den eneste boken i litteraturlisten er "Den gode oppgaven". Dette er en tekstskriving bok som har mange tips for hvordan man skal skrive oppgaver, men som koster litt ny. Personlig har jeg kun åpnet min et par ganger, men hvis du føler at det er en bok som kan hjelpe deg kan det være verdt en titt. 

Timeplan: Timer på mandager. 

Obligatorisk: Det er noen obligatoriske tester og oppgaver man må fullføre før man får ta eksamen. Blant disse er en eller flere skriveoppgaver og obligatorisk oppmøte på 75%.

Eksamen: Eksamen i dette er en hjemmeeksamen på 7 dager, dere må muligens gjøre en multimodal analyse av en nettside. Om dere er heldig får dere sammenligne to nettsider, det gjør at dere får dobbelt så mye å skrive om. Antall ord er ca. 2500. 

Vanskelighetsgrad: Emnet kan være litt overveldende for studenter som kommer rett fra videregående. Det er viktig å ikke henge seg opp i ord grenser og kilder. Så lenge du har med kilden du har brukt i besvarelsen skal det gå greit. Hvis du må gjenfortelle ting er det bare til å skrive om hendelser og historie med dine egne ord. Ellers kan man sitere slik som vist på kildehenvisning-nettsider. Husk at det er forskjell på å påstå noe og argumentere for det, og gjengivelse av fakta. Hvis du føler at du ikke får skrevet nok må du bare fylle på med svada. Det er vanskelig å stryke hvis du er innenfor 10% av ord grensen. Angående eksamen skal det sies at det er litt vanskelig å analysere kun en nettside og skrive 2500 ord om det. 

Lærerikt: Greit som introduksjons emnet og ikke altfor kjedelig. 

 

Examen philosophicum

Emnet: Emnet som beskrives av nesten alle som bortkastet tid og ubrukelig. Som dere kanskje har gjettet dreier emnet seg om filosofi. Det er to forskjellige typer, seminarmodell og skoleeksamen. En vis mann sa en gang "Take the pain". Alle må igjennom dette emnet og jo fortere du begynner å lese pensum desto bedre. Det anbefales å ta seminarmodellen og bare bli ferdig med det i løpet av første semester. Klassen deres består ikke bare av dikult studenter, men også andre hf studenter, noe som skaper litt variasjon. 

Pensumlitteratur: Du trenger to bøker, Språk og argumentasjon, og Filosofi for humanister. Førstnevnte er ganske kort, ca. 100 sider og lettlest. Den andre er litt lenger, ca. 300 sider. Jeg anbefaler å få tak i den siste utgaven av Filosofi for humanister fordi det er gjort noen endringer i boken som kan dukke opp på prøver, og om man tar skoleeksamen på eksamensoppgaven.

Timeplan: Timer på tirsdager. Ca. 10-13 uker. Man kan gå glipp av maks 3 timer. 

Obligatorisk: Dere skal bestå en prøve på ca. 10 spørsmål før dere får levere seminaroppgaven i emnet. Disse spørsmålene går på pensumlitteraturen, så begynn å les tidlig. Jeg husker ikke helt hvor mange spørsmål man kan ta feil på, men dere får to sjanser til å bestå den. Man skal til slutt levere et utkast av seminaroppgaven og ha en times rådgivning med seminarlederen. Hvis dere ikke fullfører emnet første semester må dere ta skoleeksamen et annet semester. Da må dere lese på egen hånd, skrive en obligatorisk oppgave på 1000 ord og ta eksamen på skolen. 

Eksamen: En seminaroppgave på over 2000 ord. Dere får velge oppgave basert på alternativer som læreren har laget.

På skoleeksamen for dette er ingen hjelpemidler tillat, noe som faen meg er helt utrolig, så unngå helst stryk eller å droppe ut av undervisningen. Jeg kjenner et par venner som har måtte ta eksamen flere ganger fordi den har vært så vanskelig. Seminarmodellen er egentlig kun for nye studenter, men hvis dere kontakter administrasjonen for emnet kan det hende at dere får plass på en ny seminarmodell. Det har jeg ikke fått bekreftet, men har hørt det fra venner. 

Tidligere skoleeksamener: https://drive.google.com/drive/folders/0B__GAW-XV3bfZlhtcHhiUnBad1k?usp=sharing

Vanskelighetsgrad: Mye å lese, men hvis du begynner tidlig har du et godt utgangspunkt. Velg en av de lette alternativene som seminaroppgave. 'Tikkende bombe og tortur' scenarioet kan være et av alternativene. Om jeg husker rett går denne ut på om det er rett eller galt å bruke tortur i krisesituasjoner. Jeg anbefaler å ta denne. 

Lærerikt: Heh, ikke så veldig. 

 

Examen facultatum - tekst og kultur

Emnet: Denne er rimelig lik ex.phil, men fokuserer på tekst og kultur.

Pensumlitteratur: Her skal man lese Tekst og kultur: ei innføring, og forskjellige bokutdrag/ artikler som er samlet i et kompendium. Det er en del å lese her.

Timeplan: Timer på onsdager. Samme type rådgivning med læreren før man leverer den ferdige oppgaven som i ex.phil. 

Obligatorisk: På samme måte som ex.phil skal man bestå en test med spørsmål fra pensum. Man skal holde en muntlig presentasjon om noe innenfor et felt som f.eks. retorikk, samfunns kultur, etc. Man får ikke karakter på denne. I ex.fac trenger man ikke skrive en oppgave før skoleeksamen hvis man tar dette alternativet. 

Eksamen: Seminaroppgaven din skal ha en tilknytning til det feltet du valgte til den muntlige presentasjonen. I ex.fac. får man i den anledning velge litt mer fritt blant seminaroppgave. Oppgaven skal også her være på rundt samme ord som ex.phil, over 2000 ord. Skoleeksamen har samme opplegg som ex.phil., bortsett fra obligatorisk prøve før eksamen. 

Tidligere skoleeksamener: https://drive.google.com/drive/folders/0B__GAW-XV3bfZlhtcHhiUnBad1k?usp=sharing

Vanskelighetsgrad: Noen blir kanskje nervøs av å måtte holde en muntlig presentasjon, men det går som regel greit. Ex.fac er kanskje litt lettere enn ex.phil fordi det er litt mer samfunnsfaglig. 

Lærerikt: Helt greit. 

Juleferien begynner tidlig på uib. Se ikke bort i fra at man er ferdig rundt 10. Desember. 

Før jul får vi se The Last Jedi og kanskje tilogmed har vi fått se en trailer på den nye sesongen av Westworld. Motivasjon, folkens.




 

Andre semester / Vår

Etter en (forhåpentligvis) avslappende juleferie er det på 'an igjen. Semesteret pleier å begynne i midten av Januar så det er mer enn nok fri. 

I dette semesteret tar dere kun to fag; Dikult 103 - Digitale sjangre: digital kunst, elektronisk litteratur og dataspill, og Dikult 104 - datateknologi: historie, teori og praksis. Man tar kun to fag fordi de er på 15 studiepoeng hver og utgjør tilsammen 30stp, som er anbefalt mengde for et semester. 


Dikult 103 - Digitale sjangre: digital kunst, elektronisk litteratur og dataspill 

Emnet: Dette emnet på visse sjangere innen digital kultur. Det mest interessante for folk flest vil være spill delen. 

Pensumlitteratur: Litteraturlisten er Digital art, The john hopkins guide to digital media, og Understanding video games. Alle bøkene er tilgjengelig i pdf format på nett hvis du greiere å grave dem frem. Hvis ikke du finner dem kan du også spørre noen medstudenter om de har dem. Bøkene må nok siteres på eksamen. 

Timeplan: Mener at det er timer to ganger i uken. Onsdager og fredager, om jeg ikke tar feil. 

Obligatorisk: Man må delta i diskusjoner eller 'assignments' på mitt.uib hvor du skal kommentere problemstillinger og andre saker. Eksempler på dette er små analyser av elektronisk litteratur eller meninger rundt vold i spill. Disse er ikke enormt tidskrevende, men må gjøres som en del av obligatorisk aktivitet før eksamen. Det et to omfattende obligatoriske oppgaver: du skal lage en presentasjon om favorittspillet ditt som du har mulighet til å vise klassen, og en vlog (video) presentasjon hvor du kommenterer over elektronisk litteratur. Sistnevnte trenger kun å være med stemme og ikke filming av ansikt. Det er i tillegg en flervalgsprøve på to timer som skal fullføres. Denne foregår hjemme og man kan bruke alle hjelpemidler, man kan også ta denne flere ganger hvis du ikke greier den første gangen. 

Eksamen: Hjemmeeksamen over 7 dager, ca. 4000 ord. Dette er en eksamen med flere oppgavealternativ. 

Vanskelighetsgrad: Litt mye obligatorisk, men ellers greit. Man må grave dypt på eksamen for å nå ord grensen, men den har litt valgfrihet. 

Lærerikt: Jeg syntes ikke emnet var spesielt spennende fordi det fokuserer litt mye på elektronisk litteratur og det kan være ganske tørt. Jeg vil derimot si at det er veldig interessant å lese andres meninger rundt temaene som tas opp i diskusjonene på Mitt. Det som var en litt negativ hendelse var da emneansvarlig ble ganske forbanna på en fyr som ikke hadde gjort 'leksen' fordi han har ADD eller en annen tilstand som gjorde det vanskelige å fokusere på oppgaven. Oppgaven var å utforske elektronisk litteratur eller noe i den duren. Det var ihvertfall jævlig unødvendig å kjeft på fyren i plenum og det kunne blitt ordnet opp på en mye roligere måte. Læreren begrunnet med at dette er høyere utdanning og krever innsats, noe som forundret meg for her har man jo ansvar for egen læring og hvis man ikke gjør det obligatoriske så må man ta det på eget ansvar. 

 

Dikult 104 - Datateknologi: historie, teori og praksis

Emnet: Ledes av samme lærer som 101. Dette emnet fokuserer på datamaskinens historie, i tillegg til litt praktisk øving på lab. På lab'en skal man lære programmer som basic, xml og javascript, i tillegg til et arduino kurs. Arduino er et slags elektriker kurs hvor du skal sette sammen noen deler, plugge en greie inn i datamaskinen, skrive noen koder på maskinen og få noen lys til å blinke. Avhengig av hvilken lærer som har kurset kan det ta kort tid eller veldig lang tid. Basic er en emulator for commodore 64 og læres av en annen lærer, en veldig hyggelig professor. Xml og javascript læres av enda en ny lærer, som jeg ikke har et like godt inntrykk av.

Pensumlitteratur: Består av en del, men mye av det blir lagt ut på Mitt. Det er også en del artikler som skal leses til hver forelesing. Disse må strengt tatt ikke leses for å bestå emnet, men man må bruke litteraturen som kilder på eksamen. 

Timeplan: Ihvertfall time på tirsdag og lab i utvalgte uker. Kan hende det er to timer per uke. 

Obligatorisk: Et par små tekst og kode oppgaver. Hvis disse ikke er obligatoriske bør du likevel gjøre dem. Det kommer en 'midterm exam' som går over et par timer hjemme, og hvis du ikke har gjort tidligere oppgaver kan det hende at du må gjøre veldig mye på denne. Gå på alle lab timene, dette er veldig relevant for den kommende eksamenen. 

Eksamen: Samme som i 103, 7 dagers hjemmeeksamen, 4000 ord. På eksamen må du skrive om datamaskinens historie, personvern og sikkerhet, teknologisk tenkemåte, en basic og xml eller javascript oppgave. Du får ikke velge mellom oppgavealternativ. En veldig kjedelig eksamen med andre ord. På datamaskin historie anbefaler jeg å bruke boken Computer: A history of the information machine. Om du bruker tredje utgaven og skal skrive om personlige datamaskiner fra 70- og 80-tallet bør du se på side 231 og opp til 266. 

Basic: Her er litt Basic hjelp som en tidligere elev satte sammen: https://drive.google.com/file/d/0B8PVv7bj9GwZTGtiNWlSaWNmQ2M/view?usp=sharing

XML: XML eksempler: https://www.w3schools.com/xml/xml_examples.asp 

Katalog eksempel: https://www.w3schools.com/xml/cd_catalog.xml
Disse kan du fint kopiere inn i Notepad ++ og fylle inn nye ord. Husk å lagre filen som xml (endre navn på filen og legg til .xml på slutten), og 'utfør'/ kjør den i nettleser.
Bruk denne til å godkjenne filen: https://www.w3schools.com/xml/xml_validator.asp 
Lim inn koden i det nederste alternativet. 

Vanskelighetsgrad: Kan være litt vrient med tanke på at datahistorie er tørt og programmering kan være vanskelig for nybegynnere. 

Lærerikt: Jeg skal ta en liten 'rant' her. Informatikk studenter pleier å ta 104 som et av sine frie studiepoeng emner og de har spesialisert seg i tekniske emner, dette gjør at de har mye bedre kjennskap til programmer enn første-års dikult studenter. I xml og javascript går læreren veldig fort igjennom veldig mye i løpet av 3 til 4 timer på lab. Legg til at en god andel av klassen er informatikk studenter og du får et veldig skjevt blikk på hvor gode studentene egentlig er i programmering. I den fjerde timen presterer læreren å spørre om det er noe galt med surstoffet i rommet fordi alle studentene hadde så tomme blikk. Det er helt latterlig og fornærmende å påstå noe slikt, og viser en enorm liten evne til selvkritikk og til å stille spørsmål til læremetoder. I løpet av alle mine år på skolebenken har jeg aldri hørt en lærer som påstår at det er elevene det er noe galt med.

Det stopper ikke her, dessverre. I løpet av timen skal han sjekke at alle har fått gjort 'leksen' som er å modifisere en chatbot. En fyr som er litt før meg i rekkefølgen hadde ikke fått gjort den på grunn av noen feil i programmet. Han kunne ikke legge til eller fjerne så mye som et tegn fra programmet for da ville det ikke fungere, dette skjedde da han var hjemme. Han sendte til og med melding til lærer før timen, men det fikset ikke problemet. Uheldigvis fungerte plutselig programmet når han satt i timen og dette prøvde han å forklare når det var hans tur. Læreren blir rimelig passiv aggressiv og mener at det er hans egen feil som ikke forstår det selv om karen prøver å forklare at det ikke var noe han hadde gjort. Plutselig reiser læreren seg midt i en setning og går videre til nestemann. Jeg overhørte litt av samtalen, men møtte fyren senere på ad fontes og spurte ham hva som skjedde. Han var mildt sagt jævlig forbanna og fornærmet over behandlingen. Jeg var rimelig irritert også. Ikke bare fordi en person som leder undervisningen oppførte seg helt uakseptabelt mot en person som ikke hadde gjort noe galt, men fordi han fornærmet hele klassens intelligens. Har også hørt fra andre at han har vært en kødd mot andre studenter også, så beware. 

Legger ved en passende reaksjon. Arrivederci, folkens.

HS7cMrIxghg
 

Tredje semester / Høst

Okai, vi er kommet så langt. Tatt oss tidlig sommerferie fra begynnelsen av juni til midten av august. På tide å begynne på et nytt semester. 

I dette semesteret skal dere ha: Dikult 105 - Webdesign 1 og Dikult 106 - Kultur og normer i informasjonssamfunnet. 

Jeg har ikke tatt 105 ettersom at jeg prioriterte frie studiepoeng som jeg planla å bruke i en fremtidig utdanning. Dette er enda et av xml/ javascript-boi sine emner og etter hans lille stunt mot studenter som ikke får til alt på rekordfart har jeg på følelsen av at jeg unngikk noen konfrontasjoner. Jeg vet at eksamen består av at man som gruppe skal lage en nettside for noe som relevant og senere skrive en rapport på 4000 ord. Jeg ble også fortalt av en informatikk student at han/ hun skrev ca. 2000 ord på rapporten og fikk en B. Personlig synes jeg at det er helt bak mål å sette en så stor ord grense og likevel gi gode karakter for svar som er 50% under grensen.


Dikult 106 - Kultur og normer i informasjonssamfunnet. 

Emnet: Dette emnet er delt inn i tre deler eller moduler. 101 Og 104 emneansvarlig har første del som handler om overvåking. Basic læreren fra 104 har etikk på nett. En ny fyr har selvrepresentasjon på nett(?). Overvåking delen er ganske chill og underholdende. Muligens får dere sett Citizenfour, som er en Snowden dokumentar, og Minority report, en Tom Cruise science fiction film. Etikk delen handler litt om etikk rundt piratkopiering som var interessant. Selvrepresentasjon delen er også ganske gøy, den handler litt om blogging.

Pensumlitteratur: Bøkene her må du mest sannsynlig kjøpe, jeg fant dem ihvertfall ikke gratis på nett. Kindle på amazon har gode priser disse bøkene og da har du dem for alltid. På litteraturkiosken via Mitt. får du kun leie bøker for et halvt år, og prisene kan være litt høye. Du må dessverre sitere pensumlitteratur på oppgavene under 'eksamen'. 

Timeplan: Timer to ganger i uken. 

Obligatorisk: Man skal levere et utkast til en oppgave på ca. 1000 ord etter hver modul. Du får tilbakemelding på utkastet av medstudenter, i tillegg til at du selv skal lese og gi tilbakemelding på 5 andre oppgaver. Dette er selvfølgelig anonymt. ​

Eksamen: I dette emnet er det ikke en helt vanlig eksamen, men en mappeinnlevering. I eksamensperioden skal du utvide 2 utkast til 2000 ord hver, slik at det blir 4000 ord totalt. Du får ikke en ny oppgave så i teorien kan du skrive ferdig oppgaven i god tid før den skal inn. 

Vanskelighetsgrad: Ikke så veldig vanskelig, god tid til å gjøre ferdig alle modul-oppgavene. Man må derimot kjøpe bøkene, men det er en liten pris å betale for et bestått emne. 

Lærerikt: Ja faktisk. Citizenfour var en ganske underholdende dokumentar. Modul-oppgavene er heller ikke så gale. Et rolig fag. 

Innen vinterferien er bachelor'en halvveis ferdig.
Slenger med noen inspirende sitater av sjefen sjøl, Scotty T.

 

 

Fjerde semester / Vår

På dette tidspunktet blir ting litt komplisert. Det gjenstår to emner i dikult spesialiseringen, et 200-nivå emne og bachelor oppgaven. Av 200-emnene på 15 studiepoeng kan du velge mellom: Dikult205 - Webdesign II, Dikult203 - Elektronisk litteratur, Dikult207 - Praktisk forskingstrening i digital humanoira. 
Jeg kan ikke si noe særlig om 200-emnene ettersom at jeg aldri kom så langt i bachelor'en min i dikult. Om jeg skulle velge hadde jeg sikkert valgt dikult207 ettersom at det høres mest interessant ut. 

Bachelor emnene: Dikult250 - Fordyping i digital kultur med bacheloroppgave, Dikult251 - kritiske innfallsvinkler til teknologi og samfunn med bacheloroppgave, Dikult252 - Nordic digital culture network-emne med BA-oppgave. 

Alle bacheloroppgavene er på 5000 ord og gir 15 stp. Dikult siden på Uib.no anbefaler å ta dette i det fjerde semesteret, men foreleserne og lærerne anbefaler at du tar det helt til slutt. To er på norsk og en på engelsk. 5000 Ord er ikke så aller verst, det finnes verre oppgaver å skrive for å si det sånn. 

Om du heller vil begynne på frie studiepoeng kan jeg anbefale denne artikkelen med oversikt over hvilke fag som ikke har obligatorisk aktivitet: http://www.studvest.no/mye-er-sa-basic-at-jeg-ikke-stresser-med-eksamen/ 

Når du skal velge av de frie emnene er det viktig at du sjekker timeplanen for emnet slik at det ikke blir rot i kalenderen. Uib har dessverre ikke noe system på som hjelper deg med dette. Man må dermed klikke seg inn på hvert enkelt emne og sjekke timeplan, pensumlitteratur og arbeidsmengde, hvis det i det hele tatt er oppgitt. Da kan det være greiest å ta fag uten obligatoriske krav slik at man slipper å stresse så mye. Mange av lærerne mener kanskje at det er viktig å ta relevante emner for studiet, men hvis du planlegger å ta master så spiller det ingen rolle hvilke emner du har tatt som frie poeng ettersom at master'en blir din spesialisering. Pass også på hvor mange stp hvert emne gir, 15 poeng er det beste slik at man kun trenger å ta to per semester. Ikke ta emner med 300 i emnekoden, disse er master emner. 

Jeg tror det skal dekke det meste av emnene for dikult.
Hvis Skandinavia hadde en president;


 

Humanistiske fag

Humaniora: Som nevnt tidligere er digital kultur en del av det Humanistiske fakultetet og et humanistisk fag. Det er ikke sosialvitenskap, naturvitenskap, etc. Humanistiske fag skiller seg ut ved at det fokuserer på menneskelige perspektiv og er veldig akademisk. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er noe særlig fan av det. Det er veldig lite yrkesrettet og altfor akademisk, i tillegg lærer man veldig lite praktiske og tekniske ferdigheter. Det tyngste tekniske faget man kommer innom er webdesign. Dette er forsåvidt forståelig, det er jo et humanistisk fag og ikke IT, informatikk, datavitenskap, etc. Men hvis du har tenkt til å søke på en IT eller teknisk stilling må du belage deg på å konkurrere mot andre som mest sannsynlig har en tyngre utdanning enn deg. Det er ikke vanskelig å se at hf'ere blir betegnet som lettvektere av studentene på andre fakulteter og skoler. Til og med hf'ere spøker om at de utdanner seg til arbeidsledighet.

Det finnes selvfølgelig gode eksempler på dikult studenter i jobb, disse kan du lese om her: http://www.uib.no/fag/digitalkultur/85710/hva-kan-du-bli-n%C3%A5r-du-har-studert-digital-kultur. Jeg tror også at en med dikult utdanning har en sterkere utdanning enn andre humanistiske retninger. Jeg har også blitt fortalt av en dikult professor at alle med master i dikult fikk jobb etter utdanning, men det er 5 års utdanning du må vie deg til. En gjesteforeleser i dikult, sa at på digital humanities studiet i andre land fokuserer de mer på tekniske og praktiske emne. Han innrømmet også at dikult her i Bergen er altfor akademisk. Noen av hans tidligere studenter hadde endt opp som Creative technologists for Google. Ifølge ham er det de som tenker ut nye konsepter innen apper, websider, etc. Høres ut som en drømmejobb, men om det er mulig med en dikult utdanning fra Uib vet jeg ikke. Han bekreftet også en av mine frykter, hvis du skal utvikle konsepter eller komme på nye teknologiske ideer må du ha tekniske ferdigheter. Det er vanskelig å fortelle noen hva som skal gjøres hvis du ikke selv vet hvordan det gjøres. Et tips jeg kan gi er å lage en linkedin profil og sjekke Uibs alumni side (tidligere studenter) der. Kryssjekk for de som har 'digital kultur' eller 'digital culture', så kan det hende dere finner noen interessante profiler. 

Mastergrad: Et annet problem med en bachelor i Dikult er mastergraden. Du kan ta master i Dikult, men i motsetning til personer med administrasjon, økonomi eller ingeniør utdanning har du ikke mange andre master muligheter. Mange grader har et krav om at du skal ha en spesifikk bachelor eller tilstrekkelig med poeng innen et felt før du kan bli tatt opp til det. Jeg anbefaler at man planlegger litt frem i tid med tanke på mastergraden. 

Fakultetet: En hard sannhet er at det Humanistiske fakultetet blir sett på som fattig i forhold til de andre fakultetene. Man trenger kun ta en tur bort til Dragefjellet/ jussbygget og se hvor annerledes kvaliteten er på byggene. Personlig synes jeg selvfølgelig at det er urettferdig, men jeg kan på en måte forstå det også. Jusstudenter har vel en høyere plass i samfunnet enn humanister og derfor har det en høyre prioritering. 

Studieliv: Studielivet i Bergen er vel det du gjør det til. Det finnes mange studenter å bli kjent med, studentene på dikult er kanskje ikke de som fester mest, men de har et fagutvalg som arrangerer aktiviteter. 

Lærere, forelesere: Jeg har forsåvidt hatt et godt forhold til lærerne og foreleserne på dikult, med noen unntak. Er de gode lærere? Tja, ikke alle og det er jeg ikke alene om å mene. Nå vet jeg ikke hvor god lønn de har og om de tar yrket sitt like seriøst som hvis de var i privat sektor, men det er rom for forbedringer. Lærere og forelesere er som sport managere. Noen kan inspirere til mirakler, andre kan ikke komme seg ut døren fort nok.  

Det er absolutt ikke meningen å stille dikult og hf i et dårlig lys. Dette er ikke bare mitt syn på skolen og studiet, men jeg vet at mange andre studenter føler det samme. Mange har en interessant og inspirerende studietid på Hf og dikult, og jeg oppfordrer andre dikult studenter og alumner til å skrive om sine erfaringer med studiet. Det anbefales å tenke seg om to ganger før man begynner på studiet. Disse årene får du ikke igjen og det er ikke vits i å studere der hvis du ikke mener at det er verdt tiden din, noe jeg selv fant ut etter en stund. 

Leste forresten denne her for litt siden: http://www.studvest.no/vil-heve-semesteravgiften-til-10-000/ 


 

Hvorfor sluttet jeg på Digital Kultur?

Vel, det er en rekke grunner til dette. 

Jeg hadde aldri tenkt å gå ferdig dikult da jeg begynte på det. Jeg begynte kun for å ha noe å gjøre og for å fortsette å være i 'studiezonen'. Det tok litt tid før jeg valgte å slutte og begynne på noe nytt, men det er det jeg gjør nå.

Jeg kan tenke meg at de fleste studenter vil ha en sikker framtid og en god karriere. Jeg så aldri dette for meg hvis jeg gikk ferdig dikult. Jeg så heller ingen spennende framtidsutsikter. Det finnes få stillinger der ute hvor arbeidsgiveren spesifikt leter etter en med humanistisk utdanning. Det blir da litt vanskelig å se hvor man ender opp. Det er også en mulighet at andre med teknisk bakgrunn eller erfaring er ute etter de samme jobbene som dikult studenter ser etter. Jeg har vanskelig for å se hvordan du skal kunne greie å konkurrere mot det på et likt nivå. Fra et næringsliv perspektiv er alltid en med teknisk kompetanse og ferdigheter verdt mer for en bedrift enn en med utdanning i humaniora. Som ansatt vil jeg ikke være en byrde i lønnsutgiftene eller en lettvekter. Slik jeg ser det bidrar 'humanister' med veldig lite i form av ferdigheter som kan utvikle en bedrift. Understreker at dette er min mening, hvis du spør lærerne på dikult vil de nok fortelle deg noe helt annet. 

Dere lurer sikkert på hvorfor jeg ikke bare går ferdig utdanningen nå som jeg er halvveis i den. Jeg har ikke fått bestått alle emnene og vil derfor ha måtte gått over normert studietid (den planlagte studietiden). Jeg kan tenke meg at en del rekrutterere hever et øyenbryn hvis man har brukt et ekstra år på en bachelor. Det er i tillegg vanskelig å studere noe du ikke synes er interessant eller verdt tiden din.

Så, angrer jeg? Både ja og nei. Jeg trengte litt tid til å finne ut jeg vil gjøre resten av livet og har truffet noen gode venner på dikult. Samtidig så angrer jeg litt. På lik linje med Cejo så skulle jeg ønske at det fantes mer informasjon om dikult på nettet slik at jeg hadde visst hva jeg søkte på. Jeg har egentlig lært veldig lite nyttig i løpet av årene på dikult. Jeg sitter igjen med veldig lite kunnskap som jeg kan bruke senere i karrieren. Kritisk tenking er kanskje det jeg rangerer høyest, og det er bare fordi du blir litt mer paranoid etter noen forelesninger. Alt i alt har ikke tiden min på Universitetet vært verdt det. Jeg er heldig som har hatt en jobb ved siden av studiene slik at jeg har fått gjort noe verdifullt i løpet av de siste årene. Jeg hadde vært mye mer forbanna hvis jeg ikke hadde fått gjort noe produktivt i løpet av denne tiden. 

Avslutter med tidenes mest inspirerende video.

 

Råd til nye studenter

Så du har tenkt til å begynne på dikult til høsten? Alrighty, forhåpentligvis har denne bloggen gitt en stor pekepinn på hva faget går ut på. Her kommer et par ekstra råd som kan være hjelpsomme. 

Mentalitet: På mange måter er livet en krig. Enten det er utdanning, karriere eller kjærlighet så går man ikke til krig uforberedt. Det er viktig at du har kontroll på obligatoriske oppgaver, pensumlitteratur og eksamener. Omgi deg med inspirerende ting som får deg i et bedre humør og gjør at du yter bedre. Ikke la lærerne herse med deg og still opp for andre studenter som blir herset med. 

Karriere: Så kanskje dikult ikke gjør deg til den mest spennende kandidaten ute i arbeidslivet, men det betyr ikke at du ikke kan være noen trekk foran de andre dikult studentene. Jeg anbefaler at man melder seg inn i fagutvalget for Digital kultur (student council på engelsk). Det er de som arrangerer sosiale aktiviteter for dikult studentene. Arbeidsgivere elsker studenter med studentorganisasjoner og foreninger på cv'en. Fagutvalget på dikult er også rimelig chill. Mest sannsynlig blir du et styremedlem som kun trenger å gå på et par møter. Liten arbeidsmengde i forhold til hva det er verdt. 

Du kan også lage blogger, videoer, nettsider, osv. hvis du har peiling på sånt. Det er ting du kan sette på cv'en eller i en portefølje som viser at du har ferdigheter. 

CV: Samme mal som Elon Musk bruker om jeg ikke tar feil: https://novoresume.com/resume-templates-junior?dataSetID=0?dataSetID=0
Skaff dere også en Linkedin profil, det viser karriere initiativ. 

Jeg tror ikke det er noe mer som behøver å bli sagt da. Takk for at du tok deg tid til å lese innleggene jeg har brukt en del tid på. Jeg håper det har vært lærerikt.
Adios.


 

Les mer i arkivet » Mai 2017
Jim R.

Jim R.

22, Bergen

Dette er en blogg om Digital kultur studiet på Universitetet i Bergen. Perfekt for deg som vurderere eller har søkt opptak til dette studiet. Her deler jeg min erfaring med studiet i tillegg til tips om fagene og karriere.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits